Restplass på Instagram

Dave Willis sa engang:
Don´t use social media to impress people; use it to impact people»
Siden jeg i forrige innlegg vurderte nettstedet til Restplass.no, skal jeg nå analysere virksomhetens bruk av èn sosial mediekanal. Jeg mente at de ikke gjorde en god jobb på sosiale medier, spesielt ikke Instagram. Jeg vil derfor analysere denne, samt komme med forbedringstiltak til kanalen.

Målgruppe

Jeg har nå valgt og videre analysere restplass.no og vil starte med å definere en målgruppe for virksomheten. I og med at Restplass baserer seg på billige priser og mindre luseriøse reiser, vil jeg definere målgruppen til virksomheten unge mennesker fra 18-30 år. Gjerne de som ikke er så nøye på 5 stjernes hotell og god planlegging. Dette er biletter som bestilles i siste liten og er for spontane og eventyrlystne folk. Du kan ikke ha store krav og forventninger og velger ut ifra det som er. Mange restplasser kan være reiser til dagen etter og det er derfor spesielt egnet for spontane mennesker. Jeg anser derfor primær målgruppen til Restplass unge og spontane mennesker som er ute etter eventyr for en billig penge.

kort om instagram

Instagram er en gratis bilde og video- delingstjeneste og sosialt nettverk som først ble lansert i 2010. Denne delingstjenesten gir brukere muligheten til å ta bilder og videoer, redigere med effekter og til slutt dele det de ønsker med andre Instagram brukere koblet til det store sosiale nettverket i verden. Idag har Instagram over 150 millioner brukere hvor 1,5 millioner er norske brukere. Statistikk fra Ipsos MMI viser at ca. 1.2 millioner av Norges befolkning er på Instagram flere ganger i uken. Den viser også at det er menn under 30 år som er med på den drivende veksten og at ca. 7 av 10 Instagram brukere er under 30 år. Dette bekrefter igjen målgruppen Restplass bør sikte mot i bruk av denne mediekanalen. Sosiale medier er stadig i endring, og nye oppdateringer på Instagram gjør at du nå kan dele videoer opp til 60 sekunder lange.

restplass på instagram

restplass

Som vi ser på bildet over har Restplass kun lagt ut 32 innlegg på Instagram. Siste innlegg var 27.februar 2013. Dette viser enorme forbedringspotensialer til markedsføring på den sosiale mediekanalen. Det virker som de rett og slett har gitt opp kanalen helt da det er over 3 år siden sist innlegg. Dette er utrolig dumt i og med at bruken av de sosiale mediene bare øker og øker, og sjansene for potensielle kunder her er enorme. Instagram er en mediekanal som er i stor bruk hos unge mennesker, og er derfor ekstremt viktig å bruke hensiktsmessig for å nå ut til målgruppen. Jeg mener Restplass har potensiale til å få stor suksess på Instagram, når bilder av reiser i form av natur, syden og kultur kan vise stor oppsikt og fristelse.

Bilder

Jeg syntes mange av de få bildene de har lagt ut er fine og fristende og vekker lyst for kjøp. Men for og ikke miste kundenes interesse er det viktig å legge ut bilder og tilbud jevnlig. Her er mulighetene enorme for å påvirke til kjøp. Ved å legge ut bilder ofte og jevnlig minner de oss på hva de tilbyr og kan forsterke ønsker om reiser. De legger ut bilder fra ulike steder og ulike temaer, som jeg mener er veldig bra. Det er ulike ønsker om hvor folk vil reise og det er viktig å fremstille flere ulike tilbud. Men igjen er det på langt nær ikke lagt ut nok. Det er mange flere steder, kulturer og opplevelser de burde presentere reiser for. Videre syns jeg også at de redigerer bildene litt mye, og de mister litt av sin naturlige skjønnhet. Om de blir over-redigert får jeg personlig en følelse av at det ikke er så vakkert som de skal ha det til, som kan ødelegge litt av hensikten bak bildet og redigeringen. Det er også utrolig viktig å bruke forskjellige og riktige farger. Under ser du statistikk hentet fra artikkelen  «What Makes an Image Popular

statistic 2

Jeg anbefaler virkelig å lese denne artikkelen for videre erfaring til hvordan de kan lykkes med bilder på Instagram. Under har jeg også limt inn et sitat med kriterier for hva som kan hjelpe på suksessen.

«The results show interesting variation in importance of social cues such as number of photos uploaded or number of contacts, and contrast it with image cues such as color or gradients, depending on the dataset types.»

#Hashtags

Restplass bruker hashtags på bildene sine som er relevante og interessante i forhold til bildene. Men som vi ser på bildet under, gjør de det litt for enkelt og kjedelig og kunne blitt bedre på inspirasjon ved hjelp av motiverende ord og hashtags. Det er bra at de bruker hashtags, men det er også viktig å bruke de riktig. Målet til Restplass er å motivere til kjøp og de kunne slengt inn flere motiverende hashtags og gjerne tekst til bildet.

fly

konklusjon

Som tidligere nevnt vurderte jeg hele nettstedet til Restplass i forrige innlegg. På punktet om sosiale medier scoret de lavt og fikk sur emoji. Jeg mener de er spesielt dårlige på å markedsføre seg på Instagram, selv om noen av innleggene er fine og har inspirerende bilder. Jeg vil anbefale Restplass å satse på Instagram da dette er gratis markedsføring og gir god visuell kommunikasjon. Det krever ikke mye og det er en enkel kanal å bruke for å nå ut til ønsket målgruppe. Jeg vil nå punktvis nevne de punktene jeg mener er viktigst for forbedringstiltak:

  • Flere innlegg- Restplass må absolutt bli flinkere til å legge ut innlegg og motiverende tilbud. Jevne og tiltrekkende innlegg er viktig for å beholde følgere og interesse.
  • Mindre redigering av bilder- De burde la bildene beholde sin naturlig skjønnhet og ikke overdrive med redigeringen. Jeg syntes flere av bildene har for mye redigering og mister hensikten sin.
  • Inspirerende og motiverende tekster på bildene, samt flere hashtags som appellerer til målgruppen. Dette for å skape interesser som kanskje ikke allerede eksisterer.
  • Flere ulike typer bilder og gjerne videoer- De må vise bedre de ulike stedene de tilbyr reiser til, da det er utrolig store forskjeller på hva folk ønsker
  • Dele innleggene over de ulike sosiale mediene- De burde linke til Instagram profilen deres via Facebook, Twitter osv. og kanskje også vise til Instagram innleggende inne i nettbutikken. På denne måten kan de nå ut til flere følgere
  • Legge ut videoer- Jeg anbefaler Restplass og også ta i bruk funksjonen om videoer for å forsterke den visuelle kommunikasjonen. Dette kan virke mer motiverende på noen enn hva bilder gjør.
  • Logoen- Jeg har tidligere nevnt at jeg anbefaler Restplass og endre logoen sin. Den kommer veldig uheldig til på Instagram da vi ikke kan se hele teksten og den er lite representativ og inspirerende. De burde lage en logo folk vil kunne huske og kjenne til, samt relatere til noe positivt og trygt. logo

 

url.jpg

Kilder:

Quote: https://no.pinterest.com/explore/sitater-om-sosiale-medier-947739426174/

https://people.csail.mit.edu/khosla/papers/www2014_khosla.pdf

http://ipsos-mmi.no/some-tracker

https://no.wikipedia.org/wiki/Instagram

https://www.instagram.com/restplass/

 

Min vurdering av Restplass.no

Saint Augustine sa engang:

The world is a book, and those who do not travel read only a page.

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave av foreleser Karl Phillip Lund å foreta en vurdering av nettstedet til en bedrift jeg kunne tenke meg å jobbe for. Drømmen er i utgangspunktet å jobbe for bedrifter som foretar store endringer i verden som Unicef, Redd Barna og miljøkjemper, men hvis det er en bedrift utenfor dette jeg kunne tenke meg å jobbe for så er det Restplass.no. Jeg er utrolig glad i å reise og oppleve verden, og mener det er noe vi alle må ta oss tid til. I tillegg er det jo bare tragisk å sende opp fly som ikke er fulle. Det å fylle flyet skåner miljøet og kan gi opplevelser for livet. Jeg har også tidligere skrevet et innlegg om appen til Reiseguiden som jeg verdsetter enormt høyt og har blitt litt farlig avhengig av. Jeg vil ta utgangspunkt i kriterier fra ehandel.com, når jeg nå skal vurdere nettsiden www.restplass.no, som også kan kalles en nettbutikk da vi kjøper reiser.

1 førsteinntrykk

Førsteinntrykket jeg får av nettsiden til Restplass er at den er bra organisert, men litt mye blanding av farger for øyet. Jeg mener at det mørkegrønne og oransje heller burde spilt i blå nyanser, da heading bildet er i blått. Dette ville også ha skapt en lysere og mer syden akitig stemning. På den andre siden gir nettsiden meg absolutt inspirasjon til å handle når jeg ser heading bildet og de billige prisene i boksene, men alikevell kunne dette vært enda mer forsterket. Det er veldig enkelt å navigere seg frem på siden ved hjelp av en god søkeboks på venstre side. Her kan du begrense søket etter ønsker av pris, tid, lengde, sted osv. Siden er også oversiktelig inndelt med eksempler på reiser i bokser. Men jeg savner bedre produktbilder som kan være med å øke lysten til å reise. Det er svært få produktbilder, og litt mye tekst. Jeg syntes også siden ser litt rotete og billig ut. Igjen for stor blanding av forskjellige farger med store kontraster og lite motiverende bilder. Sider som «Kontakt», «om oss», «jobb» osv ligger veldig usynelig til helt nederst på siden i liten skrift. Dette burde vært mer tydelig, gjerne øverst på siden og i større skrift.

RESTPLASS.NO

Vurdering:

2synlighet

Når det kommer til synlighet syns jeg ikke nettsiden scorer like bra. Når jeg søker på «reiser» på Google finner jeg siden på 11. plass nedover i søkeresultatene og når jeg søker på «syden-reiser» kommer den på 12. plass. Men når jeg søker på «billige reiser» kommer den på 6. noe jeg annser som langt bedre. Det er ikke vanskelig å finne frem til siden, men den kunne ligget høyere opp i søkeresultatene for å bli mer synlig. Jeg anbefaler de derfor å jobbe med SEO og komme høyere på organisk søk. De bruker ikke AdWords annonser, noe de absolutt burde! Dette er en utrolig bra form for markedsføring og er virkelig å anbefale.

Vurdering:

3 søk og navigering

Som nevnt tidligere syntes jeg søkemulighetene på nettsiden er veldig bra. Det er en utfyllede søkefunksjon på venstre side hvor du kan begrense og velge kriterier for søk. Under denne søkeboksen er det til og med en ekstra funksjon som heter «avanserte søkekriterier». Her kan du skrive inn nøyaktig hvor høy pris du er villig til å betale, antall meter til strand, antall personer, max avstand til shopping osv. Jeg mener altså at siden scorer veldig høyt når det kommer til søkefunksjonene. Produktnavigasjonen er også veldig god, når det er klart og tydelig inndelt i land og priser. Det er enkelt og navigere seg frem til ønsket produkt og også lignende produkter som du kanskje er interessert i. Jeg syntes også nettsiden er godt kategorisert, men kan til tider bli litt rotete i og med at det er samme alternativ flere steder. Jeg anbefaler heller og ha alle reiser til et sted for seg, kun et sted. Videre når det kommer til produktpresentasjon vil jeg ikke si jeg er like fornøyd. Tydelig fremviste billige priser er bra, men det skulle absolutt vært flere produktbilder til representasjon. Jeg syntes også, selv om dette er en nettside for restplasser at de kunne laget en bedre logo. En logo som representerer billige reiser og fine opplevelser, ved for eksempel og skrive restplass i et fly, en sol, parasoll eller lignende. Målet er jo å bli kvitt alle resterende reiser for å fylle opp.

Vurdering:

4 bestillingsprosess

Bestillingsprosessen til restplass.no er veldig grei og enkel og det er lett å bestille en reise. Når du klikker deg inn på ønsket reise, blir du sendt til reiseselskapet sin nettside og du klikker deg enkelt videre til bestilling og betaling. Bestillingsprosessen fungerer like bra på mobil, men de burde lage en app som man kan bestille reiser gjennom. Denne kan gjøre det enda enklere å bestille reiser. Jeg syntes det er godt oversiktelig og intuitivt. Om det blir komplisert er det stor sansynlighet for at kunder hopper av i bestillingsprosessen. Det er derfor viktig at nettbutikken har en enkel betaling og utsjekking.

Vurdering:

5 teknologi/hastighet

Jeg har målt hastigheten til nettsiden med Google PageSpeed, og resultatet kunne vært bedre. Ved mobilbruk scorer den 66/100 og ved datamaskin 74/100. Ved bruk av datamaskin er resultatet bedre enn mobil, men jeg annser at dette er noe de burde forbedre. Teknologien til siden er helt okei og enkel, men ikke noe mer enn det. Personlig syntes jeg det går fort og greit å bruke netbutikken og jeg har aldri opplevd at den ikke tåler trykk ved mange samtidige brukere.

Vurdering:

6 levering

Dette er et punkt som ikke er spesielt relevant for denne type nettbutikk, da du får «leveringen» umiddelbart ved bestilling. Men det er veldig bra og betryggende at du med engang etter kjøp får bekreftelse på mail med vedlagt biletter. Dette baserer jeg på av egen erfaring. (som er en del)

Vurdering:

7 trygghet

Trygghet er et viktig kriterie når det kommer til nettbutikker. Det er ekstremt viktig at kundene føler trygghet ved bestilling av varer over nett. Du har nå ingen personlig kontakt eller visuell tilstedeværelse. Det er derfor viktig å kunne stole på nettbutikken i form av å skrive inn personlig informasjon og at man får det man bestiller. Restplass er en nettbutikk som er tydelig på sin sak, at det er snakk om restplasser. Du får det du betaler for og det er de tydelige på. Restplass.no har også bygd seg opp til å bli en kjent side og dette er med på å øke tryggheten til potensielle kunder. Det er klart de ikke representerer en like stor trygghetsfølelse som store kjeder som Apollo, Expedia, osv, men de har alikevell et trygt omdømme til å levere. De har også tatt i bruk reklamer av kjente reisebyråer på nettsiden som kan gi relasjoner til trygghetsfølelse. Personlig syns jeg også at når de har lenker videre til sosiale medier, er dette med på å skape en trygghet på at de er ekte og ansvarlige.

Av personlig erfaring har jeg stor tillitt til siden, da jeg alltid har fått det jeg har bestilt, itillegg til å bli positivt overrasket ved å få mer.

Vurdering:

8 sosiale medier

Restplass har 94 351 likes på Facebook, som gir et godt grunnlag til forbedring av markedsføring. Det å ha kontakt og dialog med kunder via sosiale medier idag er ekstremt viktig. Jeg syntes absolutt ikke resplass gjør en god jobb når det kommer til å markedsføre seg på sosiale medier. Hvis det er noe jeg har lært i dette faget så er det viktigheten av sosiale medier. Bruker du sosiale medier riktig og bra, kan dette være med på å knytte kundene til nettbutikken din og øke sansynligheten for at de kommer tilbake. Restplass har en instagram profil med 181 følgere og 32 innlegg, men sist innlegg som ble lagt ut var 27.februar 2013. Det blir lagt ut sjelden og uengasjerende innlegg på instagram. På Facebook er de litt bedre til både å legge ut bilder og engasjerende innlegg, men det er absolutt stort grunnlag til forbedringer. Men på en annen side skal de ha en pluss for at de har lenker til de ulike sosiale mediene på siden.

Vurdering:

9 mobilvennlig

Det å ha riktig optimalisering på nettsiden din idag er enormt viktig, da de fleste bruker mobiltelefonen som søkeapparat. Det er også stadig flere som handler via mobilen sin, og det å ha en mobilvennlig side er et krav. Jeg har også i forrige innlegg skrevet om dette, men legger igjen med link til hvor du kan teste om nettisden din er mobilvennlig, se her.

Etter å ha testet restplass.no, fikk jeg resultatet «Flott, denne siden er mobilvennlig». Om nettbutikken ikke har en mobilvennlig side er det stor sansynlighet for å miste salg.

 

restplass på mobil

Vurdering:

konklusjon

Alt i alt syntes jeg restplass.no har en bra nettside/nettbutikk, men alikevell en del forbedringspotensialer. De punktene jeg har vurdert med hjerte øyne mener jeg er utmerket, de jeg har vurdert med strek bør forbedres og den som ser missfornøy ut må jobbes mye med. Jeg vil anbefale restplass og virkelig jobbe med markedsføringen på sosiale medier. Dette er en enormt viktig kanal og de kan nå utrolig mye lenger om de jobber bedre her. De må legge ut flere interessante innlegg, spesifisere kampanjer etter målgrupper og legge ut fristende bilder på for eksempel Instagram. Som også nevnt tidligere burde de endre på fargene på forsiden, bruke flere produktbilder, endre logo, jobbe med hastighet og absolutt ta i bruk AdWords for å forbedre SEO og synlighet.

Kilder

Quote: http://www.brainyquote.com/quotes/topics/topic_travel.html

Ehandel: http://www.ehandel.com/ti-viktige-kriterier-for-nettbutikker

Restplass: http://www.restplass.no/

Google PageSpeed: https://developers.google.com/speed/pagespeed/insights/?url=http%3A%2F%2Fwww.restplass.no%2F&tab=mobile

Mobilvennlig-test: https://www.google.com/webmasters/tools/mobile-friendly

 

Digitale markedsføringstrender i 2016

I dette innlegget vil jeg ta for meg noen markedsføringstrender innenfor digital markedsføring som vil være nyttig å ha kunnskap om videre i 2016. Da jeg søkte litt rundt på nettet fant jeg ut at blant annet norske markedsførere mener content marketing, mobilisering, sosiale medier og marketing aoutomation vil være det store i 20016. (se markedsheltene.no) Jeg har derfor valgt å fokusere på disse pluss noen fler jeg mener er de mest relevante og interessante.

1 Mobil

Mobilen vår blir bare mer og mer aktiv for hvert sekund og vi blir stadig mer og mer avhegig av den. Ifølge statestikk fra medienorge.uib.no ser vi at 68% av alle internettbesøk går via mobiltelefonen vår. Vi ser også at allerede i 2012 hadde 94% av norske barn i alderen mellom 9-16 egen mobiltelefon. Videre er ikke mobiltelefonen vår lenger bare en mobiltelefon, men en smarttelefon som brukes på likhet med en datamaskin. Før var vi avhengig av stasjonære pcér, egne kameraer, notatblokker og kaledere, nå er alt det erstattet i en og samme ting, mobien vår. Vi leser artikler, handler, bestiller charterturer, organiserer timeplaner, tar bilder, filmer, ringer og mye mye mer med vår teknologiske hellighet, mobilen. Det er derfor en ekstremt viktig plattform å markedsføre seg gjennom. Det er nå i 2016 stort press på at markedsførere gjør alt mobilvennelig og med riktig optimalisering. Hvis nettsider ikke er riktig optimalisert for mobil, er det mulig at kundene finner det vanskelig å navigere seg frem og det er videre derfor stor sansynlighet at de forlater siden. De fleste av oss har blitt avhengig av mobilen vår og ønsker å kunne ha en frihet og tilgjengelighet til alt hele tiden. Det er også viktig å optimalisere sidene mobilvennlig fordi Google fra og med 21.04.2015 bestemte seg for å rydde opp og straffe de som ikke har mobilvennlige nettsider. Det er da mulig å miste topplasseringer med grunnlag i akkuratt dette, som kan bli til stor skade for bedrifter. Om du er usikker på om du har en mobilvennlig nettside kan du enkelt skjekke dette her.

Hva vil det si at siden din er mobilvennlig?
  • Innholdet og teksten på siden din skal være lesbart uten å måtte zoome eller rotere på skjermen. Fonten må også skalere slik at den kan leses på små skjermer.
  • Lett å klikke på riktige knapper og linker. Det må derfor være riktig med plass.
  • Du må bruke en programvare som fungerer på mobil, et eksempel på en du ikke burde bruke er Flash.

2. Marketing automation

Dette er en markedsførings trend som virkelig er ute og går i disse dager. Denne formen for markedsføring hjelper deg og automatisere tiltakene dine ved hjelp av kommunikasjonsverktøy. For eksempel e-post, sosiale medier eller andre verktøy knyttet til internett og teknologi. Ved å bruke slike verktøy i markedsføringen din kan du få en unik mulighet til å kunne følge opp kunder med relevant innhold samt leads. Videre er dette med på å gjøre leadsene enda mer kjøpeklare og kundene blir mer fornøyd. Vi ser derfor at marketing aoutomation har flere fordeler. Blant annet at man kan samle inn brukerdata og forbrukerenes digitale adferd ved Big Data og at vi kan skreddersy en opplevelse for kundene. I tillegg åpner det for en 1:1 dialog med potensielle kunder tidlig. Det er i tillegg slik at marketing aoutomation har en programvare men en funksjonalitet som kan overvåke sosiale medier, SEO, blogging og analyser. Igjen hjelper disse verktøyene deg til å gjøre det enklere å planlegge, segmentere kontakter, administrere, aoutomatisere innlegg for sosiale medier og for ikke å glemme at du får oversikt over kundene dines adferd, samt at du sparer mye tid og ressurser. Du vil også kunne opprettholde høyere kvalitet og kontinuitet i kommunikasjonen.

3 Efemeral markedsføring

Eferal markedsføring handler om å kommunisere med korte meldiger på en viss varighet, det vil si kun midlertidig. Ved å bruke en slik form for markedsføring holder du meldingene direkte og konkrete, kun i et par sekunder før de blir borte for alltid. Et strålende eksempel på slik markedsføring er appen Snapchat. Her kan du selv velge om du vil vise meldingen din i ett sekund eller frem til ti. Selvom meldingen vises kort og så blir borte vil du ha muligheten til å få forbrukerens umiddelbare og fulle oppmerksomhet i denne perioden. Dette kan være til stor fordel da veldig mange forbrukere fort blir lei av lange og tunge meldinger. Forskning via youtube har faktisk vist at de fleste slutter og se eller bytter video etter 1 minutt. Det vil derfor være ekstremt nyttig å kunne formidle seg gjennom forekempel Snapchat. Her må du være smart og kun gi forbrukerene den informasjonen de ønsker og ser på som nyttig og interessant. Vær presis, relevant og interessant så har du nøkkelen inn til å lykkes med denne formen for markedsføring. Det viser seg også at flere og flere både firmaer, merkevarer og kjente personer bruker efemeral markedsføring, og det med stor suksess. Spesielt da mot unge målgrupper. Eksempel gründerselskapet Semway har tatt i bruk Snapchat og tar imot jobbsøknader via appen. Søkere må da presentere seg via Snapchat noe de mener er kjempe interessant og lønnsomt. «Det gir oss en unik mulighet til å se hvordan en presenterer seg visuelt under tidspress.» skriver Ida Thue Skokstad på Semway sine nettsider.

4 video

Hvis du ikke ønsker å falle ut fra markedet som markedsfører nå og videre er markedsføringsmetoden video og streaming ekstremt viktig. Ved å markedsføre gjennom video kan du påvirke med spenning, lyd og film. Veldig mange syntes det kan være tungt og kjedelig å lese lange annonser og syns det er mer underholdene og interessant og få presentert budskap visuelt. Dette gjør også at kundene mest sansynlig lærer og husker mer av innholdet, som øker sansynlighete for salg. Kanaler som blant annet youtube, Blab og Periscope gir mulighet for å kunne kommunisere ut til folk på en nyere og innovativ måte. Ting som kan være litt tungt å formidle blir enklere ved hjelp av de elementene disse kanalene tilbyr å vise produktet på. Dette engasjerer kundene dine og øker sansynslighet for at de kommer tilbake. Det er selvsagt ikke helt nytt å bruke video, men den teknologiske utviklingen har gjort tilgjengeligheten på videoer helt ekstremt mye større og det er derfor lurt å benytte denne trenden. Du kan nå ha tilgang på videoer gjennom mye mer enn bare disse kanalene. Det som blant annet er nytt ved de sosiale mediene vi benytter oss av er at vi kan se video på Instagram, Facebook og Snapchat. En undersøkelse viser faktisk at det blir delt dobbelt så mye video på Facebook som bilder. Les mer om det her.

Jeg hørte til og med på radioen idag at det er mulig å kjøpe narkotika via Youtube! Det at det nå markedsføres for hasj på youtube sier litt om hvor stor denne trenden er. Jeg vil ikke si at dette er en god ting, men det viser virkelig styrken i denne formen for markedsføring. (Håper akkuratt denne markedsføringen ikke kommer særlig langt).

5 innholdsmarkedsføring / content marketing

En siste trend innen digital markedsføring i 2016 jeg vil ta opp er content marketing eller innholdsmarkedsføring. Innholdsmarkedsføring er en markedsføringsteknikk som handler om å skape og distrubere verdifullt og relevant innhold for å tiltrekke seg og skape en videre relasjon til en spesiell målgruppe. Joe Pulizzi, leder for content marketing institute (CMI) i USA sier at målet med denne markedsføringsteknikken er å stimulere til lønnsom kundeadferd. Det handler i bunn og grunn om at det er mer lønnsomt å eie sine egne medier fremfor å leie og at vi skal presentere informasjon som er lønnsom og interessant for kunden. Noen eksempler på innholdsmarkedsføring er for eksempel whitepapers, videoer, e-bøker, podcaster, artikler, rapporter, blogginnlegg, events og flere kombinasjoner av lyd, bilde og tekst. Det er flere fordeler ved denne formen for markedsføring deriblant at du blir kjent med folk, får de til å like deg og forhåpentligvis stole på deg.

De siste årenes endringer i kjøpsadferd har vært en viktig driver for denne markedsføringstrenden. Det er mer viktig enn noen sinne å kunne skille seg ut og være synlig på søk. Den letteste måten å oppnå dette på er å bruke innholdsmarkedsføring og produsere innhold som kundene dine er på jakt etter og vil sette pris på. De fleste kjøp starter nemlig som oftest på Google, og da er det utrolig viktig å være tidlig ute og godt synlig. Erlend Førsund viser til en undersøkelse fra HubSpot på markedsheltene.no som viser at de bedriftene som blogger genererer opptil 70% flere leads enn de bedriftene som ikke blogger.

Under finner du 5 punkter hentet fra CMI som forklarer konkret hva innholdsmarkedsføring er. Jeg har hentet punktene fra markedsheltene.no.

  1. Redaksjonelt innhold som forteller en relevant og verdifull historie. Den må være informativ, undervisende, inspirerende og/eller underholdende.
  2. Understøttet av markedsføring. Innholdet har underliggende salgs- og markedsføringsmål som en bedrift, forening eller institusjon forsøker å oppnå.
  3. Drevet av kundeadferd. Søker å opprettholde eller endre mottakerens adferd.
  4. Multikanal. Print, digitalt, audio, video, events. Kan, men må ikke være integrert.
  5. Spisset mot en konkret målgruppe. Dersom du ikke kan forklare hvem målgruppen er – så er det ikke innholdsmarkedsføring.

En del alle disse markedsføringstrendene innen digital markedsføring som er og vil bli større i 2016 inneholder bruken av sosiale medier. Sosiale medier har eksistert en stund men hva rundt de sosiale mediene er nytt som gjør de viktigere? Her er noen få punkter som har fått betydning for de soisale mediene:

  • snapchat – med stadig nye oppdateringer
  • vi kan nå se videoer og ringe med Facebook+ Lese artikler direkte med instant articles
  • Vi kan se opp til 1 minutt lange filmer på Instagram
  • Vi kan også nå chatte på både Instagram og Snapchat
  • Twitter sin trafikk har økt med 300% det siste året.
  • Du kan nå følge Østlandssendingen på sosiale medier, les mer her.

Foreleseren min Cecilie Staude uttaler seg om sosiale medier til BI slik:

«Min spådom er at sosiale medier allerede er, og vil forbli en viktig markedsføringskanal»

Jeg sier meg helt enig med Cecilie. Hun legger også ved de viktigste bruksområdene for de sosiale mediene:

  • Overvåkning
  • Produktlanseringer
  • Merkevarebygging
  • Kundedialog
  • Spørreundersøkelser
  • Rekruttering av medarbeidere.

Undersøkelser visr at de sosiale mediene har steget ekstremt og at det bare vil fortsette. Nå bruker 2 av 3 nordmenn sosiale medier hver dag. Mer spennende informasjon om sosiale medier fra Cecilie Staude kan du lese her.

Les også om hvordan man kan bruke sosiale medier i skolen her.

kilder:

http://www.semway.no/blogg/snapway/

https://www.inboundgroup.com/no/blogg/topp-10-digitale-markedsf%C3%B8ringstrender-for-2016

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/aspekt/tilgang-og-bruk/383

https://www.newswhip.com/2015/08/facebooks-live-videos-huge-engagement/#XUsIPt48HaOHsuTB.97

http://contentmarketinginstitute.com/

https://www.bi.no/forskning/News/Nyheter-2010/Fra-synsing-til-fakta-om-sosiale-medier/

Sosiale mediers påvirking på verden

Dronning Randia av Jordan sa engang:

Social media are a catalyst for the advancement of everyone’s rights. It’s where we’re reminded that we’re all human and all equal. It’s where people can find and fight for a cause, global or local, popular or specialized, even when there are hundreds of miles between them.

Jeg er helt enig i hva Randia skriver, ved at de sosiale mediene åpner opp for alle til å kunne være seg selv. Jeg er også veldig positiv til dette og mener at alle mennesker er akkuratt like mye verdt og skal kunne ha sin egen stemme. Men på den andre siden kan dette være litt skummelt. Når du har muligheten til å være anonym er det mye enklere å si og gjøre dumme og slemme ting. Den tekniske revoulusjonen vi befinner oss i nå, har tatt med seg nye kommunikasjonsverktøy som Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat og Google+ som gjør det mye enklere enn før å kommunisere med hverandre. Disse kommunikasjonsmulighetene kunne vi ikke engang forestille oss få år tilbake. Men da på den andre siden igjen hjelper det ikke med disse verktøyene hvis vi likevel ikke vet hvordan vi skal bruke dem. I hovedsak handler disse verktøyene om at vi skal kommunisere med hverandre. Men dette kan også ofte være vanskelig å se, når vi hele tiden ser folk slukt inn i mobilen eller andre tekniske duppeditter. Folk kræsjer i hverandre når de er opptatt med øynene på mobilen og ungdommer chatter i timesvis. Folk sitter mye på sosiale medier og det er fort gjort at vi tenker at nå har det gått for langt. Men da må vi også huske på at det er mennesker vi kommuniserer og uttrykker oss med på de sosiale mediene. Vi kommuniserer ikke med mobilen i seg selv. Vi er sosiale, men på en annen måte enn hva vi er vant med. Så da må vi også huske på at den kommuikasjonen vi uttrykker oss med på soiale medier presenterer oss, og vi må oppføre oss like høflig, ærlig og oppriktig som vi ville gjort personlig.

arrowtemplate 2

Vi kan se at de sosiale mediene har bidratt enormt til den rivende medieutvikligen vi nå befinner oss i. Bare for å lage en bitte liten oversikt har vi noen av hovedtrekkene til medieutviklingen her:

  • MOBILEN- du kan nå ha lommebok i mobilen, se TV, betale regninger omtremt alt kan gjøres med denne teknoliske faktisk datamaskinen, som før var en telefon til kun ringing.
  • Kommunikasjonsverktøy (Facebook, Twitter, Google+)- Statestikk viser at 84% av oss nordmenn er innom internett hver dag. (Google consumer barometer).
  • Nettaviser også foreksempel «Instant Articles» av Facebook
  • Apper
  • Delingsøkonomien- gjør at vi blir enda mer engasjert i de sosiale mediene, og vi kan her motta og sende tjenester vi kan tilby og ønsker.

Dette er bare noen trekk, men de jeg mener er viktigst og jeg mener mobilen først og fremst er den største utvikligen som bidrar til de sosiale medienes påvirkning. I motsetning til bare få år siden, kan du nå gjøre alt med mobilen din, eller nåtidens smarttelefon som 85% av befolkingen eier. Den har virkelig satt fart i medieutviklingen som intet annet.

social_media_freak

Når vi har sett på hovedtrekkene til utviklingen og tatt opp de nye kommunikasjonsverktøyene vi har fått via den er det et viktig spørsmål vi må stille.

Hvorfor bruker vi mennesker så mye tid i sosiale medier?

Det er mange som mener at de soisale mediene har tatt kontrollen over oss mennesker og mener den har gått for langt. Mange mener de sosiale mediene har gjort oss asosiale. Likevell bruker de aller fleste de sosiale mediene like mye. Men hvorfor bruker vi så mye tid på de hvis vi mener de gjør oss asosiale? De tekniske duppedingsene gjør oss faktisk ikke mindre sosiale, men de er et verktøy som gjør det enklere for mennesker og kommunisere og skape relasjoner. De sosiale mediene er kun et middel som hjelper oss å etablere kontakt og uttrykke oss selv. Kommunikasjonsformene er kanskje litt annerledes i de sosiale mediene, men alt i alt er det ikke noe mindre bra kommuinikasjon.

Men tilbake til spørsmålet. Her er et par punker etter min egen erfaring og mening om hvorfor vi bruker så mye tid på de sosiale mediene:

  • Det er lettvint og raskt
  • Vi bruker 80% av innlegg på å uttrykke om våre liv og opplevelser
  • Det føles trygt når alle er like og kan være anonyme (man blir tøffere)
  • Du skaper en identitet hvor du kan dele opplevelser, minner og bilder med alle lett og igjen enkelt
  • Skiller brytes ned- alle er like og har en stemme
  • Holde kontakt med folk langt unna
  • Holde kontroll på eventer og oppgaver
  • Hente inn opplysninger og oppdatere seg på andres liv
  • Få nye venner og kontakter
  • Skape et proffesjonellt nettverk

For å få et litt videre perspektiv enn mitt eget syn på spørsmålet har jeg også valgt å intervjue lillesøsteren min som er 17 år og oppvokst i denne rivende utviklingen. Her er hennes svar på spørsmålet:

Først spurte jeg henne hvor mye tid hun ca bruker på sosiale medier hver dag:

– «Jeg bruker ca 80-85% av dagen min på sosiale medier, da jeg hele tiden er tilgjengelig på mobil og spesielt Snapchat. Jeg bruker mest Snapchat, Facebook, Instagram og VSCO. Jeg er ganske avhengi av Snapchat og snapper ca over 100 snaps hver dag. Dette er min måte og holde kontakt med vennene mine på»

Og på spørsmålet om hvorfor hun bruker sosiale medier, svarte hun:

-«Fordi jeg syns det er gøy og jeg får holdt kontakt med alle vennene mine. Det er spennende å se hva de driver med og samtidig vise de hva jeg gjør. Jeg føler meg også frekk hvis jeg for eksempel ikke svarer på Snap, pluss at jeg må holde streak oppe på Snap (det vil si hvor mange dager i strekk jeg snapper med en person). Det sier litt om hva Snapchat gjør med oss, når vi ikke vil miste såklate streaks med hverandre. Jeg bruker også sosiale medier i hovedsak fordi det er lett og går fort. Pluss at hvis det er noen man vil vise hva man driver med men ikke tør, kan man foreksempel mye enklere legge ut bilde på mystory på Snapchat så den alikevel ser, selv om man ikke turte å sende direkte.»

12063440_950611508318372_1087721549948798032_n

BILDE: KAJA STORLI 17 år (LILLESØSTER)

Bare litt fordi det var morsomt å sammenligne spurte jeg mamma om det samme og på dette svarte hun:

-«Jeg bruker ca 2 timer hver dag eller ca 10-15 % av dagen min på sosiale medier. Hvorfor: Fordi jeg er nysgjerrig og vil holde meg oppdatert. Samtidig som jeg syns det er gøy å kunne dele hva jeg gjør og er interessert i. I tillegg er det kjempe sosialt og en fin måte å holde kontakten med andre på. Jeg syns også det er gøy og fint å kunne lage en fasade.

Nå som jeg har tatt opp en del grunner til bruken av de sosiale mediene, er det et annet viktig spørsmål forelsereren min Cecilie Staude har bedt meg tenke over:

Kan bruken av sosiale medier bridra til maktdeling og demokrati?

Når jeg blir bedt om å tenke gjennom dette spørsmålet kommer svaret JA opp i hodet mitt med engang. Jeg tenker at bruken av de sosiale mediene definitivt bidrar til maktdelig og også demokrati. Spredningen av makt kommer sammen med mulighetene den nye teknologien har gitt oss. Det har resultert i at fler mennesker bruker disse mulighetene til innflytelse og påvirkning. «Maktendringer følger i kjølvannet av mer sosial mediekommunikasjon» (Sosial kommunikasjon, Kandal 2013). Den store teknologiske utviklingen og mediekommunikasjonen har skapt store endringer på flere områder i samfunnet. Men disse endringene kan gjøre at noen føler de mister makt, mens andre får det. De som før har hatt mye makt alene må nå dele den med andre. Eksempel politikere deler nå mer makt med velgerene, journalister og redaktører deler mer med leserne og produsenter med konsumenter. Det kommer flere og flere tjenester som legger makten til oss forbrukere. For eksempel Paper.li som er en tjeneste hvor du selv kan tilpasse din egen nettavis etter interesser. Et annet eksempel er den såkalte filterbobla som flere tjenester i verden benytter seg av. Vi kan derfor si at denne medieutviklingen er med på å dele makten i samfunnet vårt. Det er mye enklere å bli hørt og sett via de sosiale mediene og nå ut til et større publikum. Det er mye enklere og dele dmonstrasjoner og kampanjer via det soisale nettverket ditt, og dermed kunne nå ut til hele verden. Husker dere for eksempel Kony2012? Dette var en dokumentarfilm laget av Jason Russell for å få hele verden til å demonstrere mot Joseph Kony som tvang barn til å bli barnesoldater i Afrika. Det tok ikke lang tid før hele verden var med og USA sendte soltater ned. Det er utrolig hva vi kan oppnå med de sosiale mediene, og det er en enorm plattform for reklame og propaganda. Jeg mener derfor man skal være kritisk og forsiktig til hva man ser, leser og gjør.

Stop_Kony_2012_poster

Det er mange som er redde for denne maktdelingen og prøver hardt for å beskytte seg. Men som jeg leste i «Sosial kommunikasjon» så er det ingen vits i å prøve og motstå, fordi denne maktdelingen ikke kan reverseres. Dette fordi folk ønsker endringene velkommen. For eksempel lærere begynner å se at innvolvering fra foreldre og elever kan være positivt for dem selv og undervisningen. Det er også flere bedriftsledere som begynner å se at involvering fra kundene kan hjelpe dem til å forbedre produkter som kundene ønsker. Jo snarere folk innser dette vil denne maktfordelingen og spredningen gå enda fortere. Boka «Sosial Kommunikasjon» sier også at denne maktspredingen vil gi et bedre samfunn fordi det vil gå imot den arrogansen og nedlatenheten som maktkonsentrasjon som oftest tar med seg. Derfor vil det å gi fra seg litt av makten og det å dele på ansvar kunne være mer befriende enn hva folk først tenker.

Videre for å se på hva de sosiale mediene gjør med demokratiet er like spennende. Et demokrati skal inneholde folkestyre og mest mulig påvirkning fra folkets deltagelse. Det er folket som skal diskutere og fatte politiske vedtak i samfunnet. Alle er like og alle stemmer teller like mye. Dette er en utfordring og svaret har blitt det representative demokratiet, hvor vi velgere stemmer på politikere som styrer på vegne av oss. Jeg tenker at de sosiale mediene fint kan være med på å bidra til demokrati. Vi som innbyggere bør være aktive og oppmuntrene til politisk deltakelse og bruke vår makt til å påvirke hver dag. Derfor må politikerne inkludere oss slik at vi kan få våre meninger og synspunkter hørt. Dette gjør demokratiet sterkere slik av vi kan føle oss enda mer viktig og inkluderte. Vi vil bli mer opplyste og vi vil kunne føle at de politiske valgene står nærmere oss. Dette i alt vil kunne føre til en bedre politisk og demokratisk legitimitet. Jo mer deltagelse jo mer engasjement, og dermed «mer demokrati». Derfor må vi alle delta og engasjere oss for å kunne øke demokratiet.

Democracy-on-the-edge-landing-page-image

Kilder:

quote: http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/q/queenrania513343.html?src=t_social_media

https://www.consumerbarometer.com/en/

Boka «Sosial Kommunikasjon» ©2013 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2013. Omslag: Anja Helen Kandal, Luster vidaregåande skule.

Lillesøster Kaja Storli og mamma Camilla Fagergholt.

Problemet jeg ønsker å løse i verden «når jeg blir voksen»

«Don´t ask students what they want to be when they grow up. Ask them what problem they want to solve and what they need to learn to build the knowledge, skills, and abilities to solve that problem!»- Jaime Casap 2015.

Karl Phillip skriver «Ikke spør unge hva de ønsker å bli når de blir store. Spør heller om hvilket problem de ønsker å løse og hvilken kunnskap, ferdigheter og evner de trenger for løse problemet.» (stammen.no, 2016) På bakgrunn av dette har han gitt oss i oppgave om å skrive et blogginnlegg om akkuratt dette. Jeg kunne ikke vært mer enig i hvordan vi burde endre det svært vanlige spørsmålet foreldre stiller barna sine. Jeg tror at ved å endre dette spørsmålet til å løse et problem fremfor hva man vil bli, kan vi endre barnas holdning, forventning og motivasjon til både verden og livet.

Når Karl Phillip nå spør meg hvilket problem jeg ønsker å løse er det nesten vanskelig å velge. Men en ting som irriterer meg grenseløst er all maten vi kaster her i landet, og dette er et problem jeg gjerne vil bidra til å løse. I en rapport skrevet av en arbeidsgruppe med landbruks og matminister Lars Peder Brekk i front og med representanter fra næringen og myndighetene, viser det at vi i Norge kaster 300- 500 000 tonn med mat i året, til en verdi av 10 milliarder kroner. Dette er et problem som er både moralsk og etisk når det sitter milliarder av sultende mennesker uten mat. Problemet omfavner også miljøet og er med å øke utslipp av klimagasser. All denne maten som blir kastet isteden for å bli spist forårsaker også et dobbelt så stort klimaproblem i tillegg til pengene og de som sitter uten mat. Brekk forklarer at produksjonen av all maten som kastes skaper klimagasser, og itillegg øker klimagassene når den råtner og havner på dynga. (Regjeringen.no)

Det er flere som er engasjert i dette temaet og problemet og deriblant jobber Kirkens Bymisjon, Helse og omsorgsdepartementet, Norgesgruppen, Mattilsynet og landbruks og mardepartementet for dette. Og selv om det er et enormt problem som ikke er lett å løse, vil jeg prøve å heve min stemme for å bidra. Alle monner drar.

https://gfx.nrk.no/SANjlX7nUxsEUAwDkvNoAg9ji5pgvg1IxkanZzo-r54Q

bildet hentet her

hvordan kan vi løse dette problemet?

Jeg jobber selv i en kafe og er vitne til at mat som ikke blir solgt i løpet av dagen blir kastet. Jeg ønsker at vi som kafe og andre kafeer og spisesteder kan gå i en eller annen avtale hvor vi gir maten vi skal kaste til for eksempel fattige. Det er bare helt latterlig at vi skal kaste mat som er i helt fantastisk stand. Jeg forstår at vi ikke kan selge mat som har ligget et visst antall timer, men det er ingen grunn til å kaste den. Den burde hentes neste morgen og gis bort til de som trenger den. Jeg vet at dette er et større problem enn hva jeg og kafeene kan løse, men vi må alle bidra. Mitt forslag til en løsning er ikke mer komplisert enn at de som jobber i frivilligsentralene i kommunene burde komme til kafeene hver morgen og hente det vi ikke kan selge fra dagen før. Det kan da ikke være så himla vanskelig å gå inn i en avtale med frivilligsentralene? Maten vi kaster i blant annet kafeen kan mette og glede mange mennesker.

 

 

 

 

 

 

 

bildet hentet her

OBS: FRUKT OG GRØNT ER DET VI KASTER MEST AV!

hva kan vi som forbrukere gjøre?

Alle tiltak hjelper og de små endringene kan gjøre store forskjeller. Vi må alle bidra for å gjøre denne verden til et bedre sted, det er tross alt den eneste vi har. Av alle problemene i verden ser jeg ikke på dette som et av de vanskeligste å gjøre noe med. Her er noen veldig enkle og lette punkter som vi forbrukere bør tenke over:

  1. Planlegg før du handler mat

Det viktigste tiltaket for oss forbrukere for å synke matavfallet er å planlegge før vi går og handler. Se over hva du har hjemme før du går i butikken så du ikke risikerer å handle inn mer av noe du allerede har og ikke trenger. Skriv gjerne en handleliste som du følger under hele handlingen.

2. Handle gjerne en gang i uka

Hvis man storhandler en gang i uka sparer vi både penger og avfall. Ved å ha planlagt på forhånd og sett over hva du trenger blir handlingen enklere og mer sparsom. Planlegg gjerne også måltider for uken. På denne måten sparer man mye penger på å unngå små-kjøp gjennom hele uken, som også resulterer til at vi kaster mindre.

3. Kjenn kjøleskapet ditt

En annen lur ting er å bli kjent med kjøleskapet ditt og hva du har i skapene. Et ryddig kjøkken gjør at du har mer kontroll på matvarene og hva du har og trenger. Det er fort gjort å fylle kjøleskapet for fullt, slik at mat blir liggende bak og råtne. Dette er fryktelig trist, og du taper både penger og skader miljøet.

4. Beregn bedre før du lager mat

Nå du skal handle og lage mat kan det være vanskelig å beregne hvor mye man trenger. Et lite tips kan da være og følge en kokebok eller oppskrift for nøyaktig dose. Kjøp heller gjerne litt mindre av varer som ikke holder lenge som grønnsaker, og skal du ha litt lite når du skal lage middag lag heller mer av langtidsholdbar mat, som for eksempel pasta.

5. Ta vare på maten ved god oppbevaring

Et annet enkelt og viktig tiltak er å oppbevare maten riktig. Pakk inn mat og legg i riktig temperatur for å unngå at den går fortere i stykker. Grønnsaker skal blant annet ikke ligge like kaldt som annen mat. Et tips er også å ha bokser med lokk i kjøleskapet til pålegg og diverse mat.

6. Bruk rester

IKKE KAST mat som er til overs etter for eksempel middagen. De kan spises til frokost, lunsj eller også middag neste dag. Om du syns det er vanskelig eller kjedelig med rester kan du søke på nett og finne masse oppskrifter og ideer til hva du kan gjøre. Blant annet på tine.no.

best før ikke dårlig

Tenk deg godt om før du kaster mat. Selv om best før datoen på pakken er gått ut betyr ikke det at maten er dårlig. Vi norske forbrukere kaster mat som tilsvarer en mengde som skal til for å hindre undernæring hos ca. fem millioner mennesker. Med andre ord kaster hver nordmann mat som tilsvarer det som trengs for å mette èn underernært person i verden. Vil du være skyldig i dette? Hvis ikke, er det kun du som kan endre din handling.

Kilder:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-mot-kasting-av-mat/id642518/

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Stans-kasting-av-mat-6280973.html

Overvåkningsøkonomiens verden

«We have a stalker economy» – Al Gore
Dagens dominerende forretningsmodell på internett inneholder mye overvåkning. Alt vi foretar oss på internett blir observert og analysert av algoritmer for å forstå vanene og interessene til folk og deretter kunne gi reklame og innhold basert på dette.

I en artikkel fra Aftenposten 28.januar 2016 tas temaet om den utviklende overvåkningsøkonomien opp. Den teknologiske revolusjonen tar med seg både fordeler og ulemper, og mange ser på overvåkningsøkonomien som en ulempe. Jeg syntes dette er et spennende tema, da det er utrolig mange sterke meninger imot overvåkningen, men ingen er villige til å betale for å unngå den. De fleste trives ikke med at for eksempel Google kan lese mailen din og deretter gi deg reklame knyttet til det du sender og mottar. I en rapport om overvåkningsøkonomien fra Datatilsynet og Teknologirådet finner vi mange eksempler på akkuratt dette. For eksempel sier 8 av 1o at de legger merke til at de får opp annonser med direkte forbindelse med det de søker på på internett. Mange sier også at

«nettaktører samler og analyserer personopplysningene mine, og deler disse med andre selskap, for å vise meg tilpasset reklame». (2016, personvernrapporten)

noe de mener er svært ubehagelig. 9 av 10 forklarer i rapporten at de ikke ønsker at Gmail skal lese mailen deres for å kunne vise tilpasset reklame etter deres interesser. Det er altså tydelig at en god del mener overvåkingsreklamen er ubehagelig og ikke ønsker å bli overvåket. Men likevel er det ikke mange som er villige til å betale til de gratise tjenestene Google, Facebook eller Hotmail for å unngå det og få reklamefri og sporingsfrie tjenester, det er kun 2 av 10 som svarer ja på dette spørsmålet. Men selvom folk syntes dette er ubehagelig er det svært få som slutter å bruke tjenestene. De fleste sier ifølge rapporten at de bruker tjenestene alikevell fordi de ikke har noen andre alternativer. I tillegg viser rapporten at på en annen side er det ca 40 % som sier de ikke tenker stort over det og ikke er klar over hvordan deres opplysninger blir brukt.

Vi ser at det er et ganske høyt antall som ikke er klar over hvor mye de blir overvåket. Alt du gjør på nett blir sett og overvåket av algoritmer. Vi befinner oss i en stadig større filterboble enn bare for noen år siden. Filterboblen vil si at søkemotorer og tjenester som blant annet Google og Facebook viser oss informasjon basert på tilligere søksalgoritmer og vaner. Det vil derfor si at hvis jeg søker på et ord her i Norge på min datamaskin og en person i Tsjekkia søker på det samme på en annen, vil vi få opp helt forskjellige resultater basert på blant annet våre personlige interesser. Jeg mener vi burde få antallet om uvitene om overvåkningsøkonomien ned og også få frem de positive sidene, ikke bare de negative. Jeg mener også at vi må tenke på at vi ikke kan få alt gratis og hvis man ikke er villig til å bli sporet for reklame, må man betale for en sporingsfri tjeneste.

Min mening om temaet, og hvordan overvåkningsøkonomien påvirker meg:

Det er tydelig at overvåkningsøkonomien har skapt mange sterke og ulike meninger. Jeg kan si meg enig med de 9 av 10 fra personvernrapporten som ikke ønsker at for eksempel Gmail skal lese mailen min for å kunne gi meg reklame basert på dette. Jeg liker å se på mailen min som noe privat og det er gjerne ikke her det jeg er interessert i å søke på befinner sted. Men på den andre siden kan jeg se det litt praktisk at google blant annet vet hvor jeg er når jeg søker. For eksempel når jeg søker på take away food på nettet og Google gir meg de stedene som befinner seg nærmest der jeg er. På bilder under søkte jeg på Sushi og fikk opp de tre nærmeste stedene uten å skrive hvor jeg befant meg.

sushi

Dette vil jeg ikke si jeg har stort imot, da det er i stor fordel for meg. Jeg kan enkelt søke opp det jeg ønsker og Google vil vise meg hva som ligger nærmest der jeg er uten at jeg engang trenger å skrive hvor det er. Men den delen av å lese mailen min vil jeg si jeg er imot og støtter ikke spioneringen. Men jeg syns heller ikke at det er så ille at jeg vil betale for å holde de unna, da de ikke bruker informasjonen til annet enn reklame. Det er på mange områder utrolig praktisk at Google gir meg reklame basert på ting jeg er interessert i og kanskje ikke ville tenkt på eller funnet selv. Når jeg er fult klar over det og videre bruker tjenestene, som hjelper meg mye, vil jeg si at makten ligger litt i våre forbrukeres hender. Vi er nå i en ny teknologisk tid, og den store utfordringen tror jeg ligger i hvordan vi skal takle og møte den. Jeg mener overvåkningsøkonomien tvinger oss til å ha større tillitt til hverandre og kanskje den kan hjelpe oss å skape en verden med sterkere samhold.

Hvorfor burde digitale markedsførere ha kunnskap om slike temaer ?

Arne Krokan ba oss om å tenke på hvorfor kunnskap om slike spørsmål er viktig for digitale markedsførere. Her mener jeg at spørsmål om blant annet temaer som overvåkninsøkonomi burde ligge i alle digitale markedsføreres hode. Dette er svært relevant innen en digital markedsførers hverdag, og det er viktig å ha god kunnskap og forberedelse rundt temaer som dette. Med denne form for kunnskap kan du gi informasjon og reklame til forbrukere rettet akkuratt din målgruppe. Arne Krokan fortalte oss i en forelesing at blant annet Coop sender ut reklame om graviditet til kvinner som kjøper visse varer, basert på kjøpsalgoritmer. Dette på grunnlag av at gravide kvinner oftest kjøper disse produktene. På denne måten kan overvåkningsøkonomien vite at du er gravid før deg. Vi ser altså at kunnskap om slike temaer kan være dyrebart og gull verdt for digitale markedsførere, som kan nå ut med reklamen som passer deg før du egentlig vet det selv.

Som selv håper om å bli en digital markedsfører, vil jeg blant annet stille meg etiske spørsmål om slike temaer. Jeg vil sette meg godt inn i temaene og i dette tilfelle tenke hva som vil være etisk riktig å gjøre med informasjon som overvåkningsøkonomien gir. Jeg ville unngått å bruke informasjon hentet fra mail og heller fokusert på søkehistorikk og vaner. Jeg er veldig opptatt av at man skal gjøre en ærlig og god jobb som markedsfører, da dette er av mine sterke verdier.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/kultur/Fa-vil-betale-for-a-unnga-overvakingsreklame-pa-nett-8332284.html

http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Tuvas drømmejobb

Martin Luther King, Jr. sa engang:
Life’s most persistent and urgent question is, ‘What are you doing for others?’

Foreleseren min Karl Philip Lund har gitt oss i oppgave å skrive et innlegg om vår drømmejobb. Jeg har valgt å lage en egen side av innlegget her på bloggen, da jeg annser dette som noe som beskriver meg og bloggen min.

Jeg begynte å studere markedsføring uten egentlig å vite hvorfor. Jeg har mange interesser og mye jeg liker å gjøre. Så når tiden etter videregående kom, og jeg skulle velge min vei videre i livet sto jeg fast. Jeg ante ikke hva jeg skulle velge eller hva jeg virkelig ønsker å jobbe som. Jeg har alltid misunnet de som bare vet, og kanskje alltid har vist hva de ønsker å bli. De som bare kommer til verden og vet at de skal bli lege eller advokat. Jeg har vært mer en av de som får en ny jobbdrøm etter nye filmer jeg ser. Det var HELT klart at jeg skulle bli lege etter 7 sesonger med Greys Anatomy, og jeg skulle ihvertfall bli advokat etter Lovlig blond. Men uansett hvor alle de ulike drømmene mine har funnet sted, har de alltid hatt en ting til felles; og det innebærer å svare på spørmsålet til Martin Luther King, Jr.

Tilbake til etter videregående. Jeg sto å så på alle forte seg av gårde for å oppnå drømmene sine og jeg følte meg stressa og bekymret over at jeg ikke skulle finne min. Hvilken jobb var den rette for meg, hvor jeg kan føle at jeg gjør en jobb som kan være med å hjelpe andre. Mamma, en veldig klok dame, sendte meg til en dame som skulle hjelpe meg å finne mine sterkheter og egenskaper og hvilke studie som passer for meg. Jeg var utrolig skeptisk og egentlig litt negativ, men dette skulle vise seg å hjelpe meg selv til å se mine kvaliteter og hva som kan passe for meg. Etter noen uker, var vi begge sikre på at datidens Markedshøyskolen Campus Kristiania var min vei. Markedsføring here I come tenkte jeg uten å kunne noe særlig om det.

Jeg begynte spent og usikker på hva som skulle vente meg, men ble tatt med storm med første pust inne på Markedshøyskolen. Det tok ikke veldig lang tid før jeg visste at det var her jeg hørte hjemme. Alikevell har det vært mange vanskelige og tunge fag som har prøvd å knekke meg, men bare pushet meg videre. Årets valgfag digitalmarkedsføring har virkelig satt flammen i forelskelsen min til studiet og jeg er nå 110 % sikker på at dette er min vei. Jeg er nå sikker på at det er markedsføring jeg vil holde på med, og jeg er dødsmotivert og brenner utrolig varmt for faget.

Den virkelige drømmen er å jobbe med markedsføring for organisasjoner som blant annet Unicef, Redd Barna, Amnesty, Røde kors eller SOS-barnebyer. Jeg vil jobbe med noe jeg virkelig kan være stolt av. Jeg vet at det finnes en bedre verden der ute, og jeg vil være med å skape den. Organisasjoner som dette gjør virkelig en jobb som er med på å skape en bedre verden. Jeg vil også gjerne jobbe med å hjelpe barn i Norge som har det vanskelig hjemme og trenger å bli hørt. Drømmen min er virkelig å kunne få jobbe for dere en dag. Unnskyldningen til alt for mange som ikke bidrar er at de ikke vet. De vet ikke om situasjonene og organisasjonene osv. Det er her jeg vil sørge for at ALLE vet. Du kan ikke unnskylde deg for ikke å hjelpe når du ser hvor enormt andre trenger deg. Jeg drømmer om å markedsføre for organisasjoner som vil hjelpe barna der ute i verden som ikke har det bra og som trenger å bli hørt. I Norge, og alle andre land.

bildet hentet her

bildet hentet her

Jeg ønsker å kunne bidra med å markedsføre digitalt, ettersom dette er en spesialisering jeg har valgt og virkelig brenner for. Det er utrolig hvordan markedet har endret seg, og veldig mange bedrifter og organiasjoner er (beklager) alt for dårlige til å markedsføre seg digitalt! Jeg lærer så enormt mye i dette faget, og jeg drømmer virkelig om å kunne vise kunnskapen min for verden på en god måte. Jeg liker å være kreativ, elsker en god utfordring, veldig glad i å jobbe med andre mennesker, liker å sosialisere meg, har et behov for å bli hørt, sta på mine meninger og et enormt behov for å oppnå noe både for meg selv og de som trenger meg.

Visste du at hele 80% ikke trives i jobben sin? Dette er et enormt høyt tall, som jeg gjerne vil unngå å være en del av. Om du er på jakt etter drømmejobben kan det være lurt å lese denne artikkelen; http://www.inc.com/laura-garnett/5-steps-that-will-uncover-your-dream-job.html

Her er noen tips fra meg du bør tenke over når det kommer til jobben din;

  1. DU KAN VÆRE DEG SELV
  2. DU FÅR UTFORDRINGER SOM MOTVERER DEG
  3. DU FØLER AT DITT BIDRAG BETYR NOE
  4. DU JOBBER MED MENNESKER SOM DU TRIVES MED OG KAN SAMARBEIDE MED
  5. KOLLEGAENE DINE UTFYLLER DEG OG DU DE
  6. VIKTIGST AV ALT!- DU GLEDER DEG TIL JOBB

Dette er punkter som er viktige for meg, og som jeg virkelig håper er oppfyllt når jeg starter arbeidslivet for fullt. Jeg mener dette er viktige punkter som burde være en del av alles arbeidsdag. Jeg mener at om du nå sitter å tenker at ingen av disse er tilstedet;  bytt jobb. For å kunne gjøre en god jobb må man trives og man må like det man gjør. Jeg går mot arbeidslivet med innstillingen;

I WANNA BE THE CHANGE!

-En spent og motivert Tuva

 

Quotekilde her

Fra kveleslange til Fønixfugl

Det er utrolig hvor motivert det går ann å bli! For å være helt ærlig så var jeg så utkjørt og dritt lei av alt som hadde med både skole og jobb og gjøre før jul. Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg gjennom Januar og ihvertfall ikke med motivasjon til å stå på videre. Semesteret før jul var ekstremt tungt, og fag som bedriftsøkonomi og litt i overkant mye jobb og frivillig ansvar klemte seg så hardt rundt nakken min, og jeg var sikker på at denne «kveleslangen» som alt var skulle ta liv av meg. Januar begynte og jeg var livredd for å dra på skolen. Jeg orket ikke tanken på enda mer stress og tunge fag. I tillegg er det valgfag dette semesteret og jeg hadde valgt digital markedsføring med et lite håp om at dette kunne bli gøy. Men så var det ny klasse og nye mennesker som gjorde kveleslangen enda sterkere og motivasjonen sank mer og mer.

Det skulle ikke mer enn én forelesning til for å ta liv av denne kveleslangen. For et lurt valg Tuva! Elever fra ifjor snakket om faget og jeg kjente motivasjonen mose seg gjennom all negativiteten. Utrolig smart av meg å velge dette faget. Foreleserne er super motiverende og dødsflinke! Jeg har bare hatt Arne Krokan til nå, men han satte virkelig igang året mitt med en kick start og motivasjon! Takk skal du ha Arne. Dette faget har bare fått meg til å falle enda dypere for markedsføring og jeg er dypt forelsket. Jeg virkelig gleder meg til alt som ligger foran meg, spesielt dette semesteret. Jeg tror det kommer til å bli dødsbra.

Jeg har nylig tatt til meg kontrollen over facebooksiden til Kaffeverket på Bærums Verk.  Jeg jobber som deltidsansatt på kafeen og er utrolig motivert for å få den ut på markedet. Siden har vært veldig stille og «likes» og følgere er fryst. Jeg syns det er døds gøy å prøve meg frem ved å markedsføre digitalt via Facebook. Jeg merker at digital markedsflring virkelig er noe for meg, og det å prøve meg på Kaffeverket sin side ved siden av skolen, øker bare interessen for faget mer. Jeg syns det er sinnsykt gøy å se at det jeg lærer virkelig funker. Vi fikk over dobbelt så mange likes på en uke og engasjementet for siden har steget ekstremt.

kaffeverket

Jeg merker også på jobb at det kommer mange flere folk fordi de ser at vi er aktive på Facebook. Jeg har valgt en litt personlig vinkling, siden vi er en liten kafe og fokuserer dypt på kundeverdi, og relasjonsbygging. Bærums Verk er ogå kjent for å være et andereldes og koslig sted. Jeg legger derfor ut innlegg som både viser tilbud om det vi har, men også personlige innlegg. Følg oss gjerne på Facebook 🙂 https://www.facebook.com/kaffeverket/?fref=ts

kaffe

Så fra å avslutte 2015 med tunge pust, startet 2016 med digital markedsfring året mitt over alle forventninger, og har gjort meg til en fønix fugl. Jeg døde og ble født på ny. Ny motivasjon, inspirasjon og brennene entusiasme for året som kommer. Takk til Høyskolen Kristiania og takk til kurset Digital Markedsføring, med dets supre forelesere!

 

Hvordan kan du søke smartest mulig på Google?

I dette innlegget vil jeg ta opp temaet om hvordan du kan søke smartes mulig på Google og øke din digitale kompetanse, da dette er ekstremt viktige egenskaper i dagens teknologiske samfunn.

Arne Krokan skriver «Nå har Google bygd opp sin søkemotor slik at det er en rekke faktorer som bestemmer hva du faktisk får treff på når du søker. Det gjelder både ord i tekst, spesielt ord som forekommer i begynnelsen av teksten, ord i tittelfelt og i metatagger med mer. Også antall og kvalitet på inngående lenker til det aktuelle dokumentet er med på å bestemme rangering på trefflisten».

Jeg har derfor tatt et kurs i hvordan jeg kan lære å søke smartest mulig på Google, kalt Advanced Power Searching with Google. Kurset gjør det mye enklere og raskere å finne informasjon på Google, og er med på å øke din digitale kompetanse.

Reaserch process: Først og fremst, ikke følg en prosess blindt. Det er viktig å være strategisk og å vite hva du er ute etter å finne. Start med å søke vidt før du avgrenser deg nærmere det du ønsker å finne ut noe om. Tenk også på hvilke ulike ressurser du kan bruke, vet du om noen som kan noe om temaet du søker på? Det kan også være lurt å skrive ned det du finner etterhvert som du søker videre. Tips: bruk et Google doc´s underveis! Vær forberedt på å lære om mer enn du er ute etter mens du søker. Ta foreksempel om du søker på diabetes. Da vil du også mulig lære om glukose → insulin → behandling. En viktig avslutning er å vite når man skal slutte. Du kan søke i det uendelige, og du må begrense deg.

Kurset Power searching with Google inneholder flere «units» og temar underveis. Jeg vil nå forklare kort om noe av det kurset omhandler.

Filtrer søket

Om du søker på for eksempel «flowers» på Google, vil du få opp massevis med bilder. Du kan spesifisere søket ditt ved å trykke på «innstillinger for søket», og velge for eksempel en farge. Om jeg ønsker å finne blomster som er knyttet til blå, trykker jeg bare på «blå».

blå blomst

Dette kan være med å spesifisere søket ditt. Om du i sammenhenger velger svart- hvitt kommer det ofte opp andre bilder enn de som hovedsaklig kommer opp. Ta for eksempel Tesla. Søker du på Tesla og velger fargen rød, vil det komme opp masse bilder av bilen i rød. Men om du på den andre siden velger svart-hvitt, vil du itillegg til bilen få opp bilder av Nikola Tesla (gamle bilder). Hvis du da i tillegg igjen velger filteret «ansikter», vil du ikke lenger få opp mange bilder av bilen. Du har også flere filtre til å avgrense søket ditt, blant annet størrelse, type, tidsperiode, bruksrettigheter og mange flere verktøy.

Bildesøk

En annen funskjon kurset lærte meg var at jeg kan søke ved hjelp av bilder. Om jeg foreksempel har et bilde jeg ønsker å vite mer om, kan jeg velge funsksjonen «bilder» øverst i høyre hjørne på Google. Videre drar jeg det ønskede bilde over fra min maskin til Google søk feltet. På denne måten finner Google lignende bilder og informasjon om det. Dette er en ypperlig søkefunksjon om du har et bilde av noe du ikke vet hva heter og ønsker å vite mer om.

Hva skjer når du Googler?

Det er viktig å vite hvordan selve søkeprosessen fungerer hvis du ønsker å være digitalt kompetent. Når du søker på Google/internett søker du faktisk ikke på hele internett, men på «Google´s index of the web». Google bruker software programmer som de kaller for «Spiders», som kobler opp de ulike sidene som inneholder det du søker etter. Men det er uendelig med informasjon ute på nett! Hvordan velger Google det jeg er ute etter? De henter ut sidene som inneholder flest av nøkkelordene du søkte på. Om de er i innholdet, URL eller i tittelen. De skjekker om det er en sikker side, hvor mange som har besøkt den og mye mye mer. Google ønsker nemlig at vi skal finne det vi er ute etter enklest og raskest mulig. De tar også reklamering og annonsering veldig seriøst, og ønsker at de reklamene du blir offer for når du søker, skal være noe du er interessert i. Jeg anbefaler derfor å bruke Google som søkemotor. Kurset forklarer dette nøyere i mer detaljer, og er absolutt verdt å skjekke ut! Anbefaler å se denne videoen.

Kunsten i nøkkelord

Foreleser i kurset Daniel Russel, uttaler nøkkelord som: «the art of keyword choice». Han forklarer at det å velge ut riktig nøkkelord i søket ditt er ekstremt viktig. Han anbefaler å søke på konkrete nøkkelord fremfor hele setninger eller spørsmål.  For å se hvor mye nøkkelord har å si kan vi foreksempel søke på ordet «måke». Hvis du bare søker på ordet «måke» vil du mest sansynlig bare få opp masse bilder av måker, det gjorde hvertfall jeg.

måke fugl

Ordet «måke» har flere betydninger og det er derfor viktig å bruke riktige nøkkelord. Legger du til ordet «snø» etter vil du derfor få opp helt andre resultater. Dette var i overkant et enkelt eksempel, men viser tankegangen.

måke snø

Hva jeg syns om kurset

Jeg anbefaler dette kurset på det varmeste! Det gir deg høy digital kompetanse og effektiv søking. Jeg syntes dette kurset var ekstremt lærerikt, og takker Arne Krokan for å ha introdusert meg for det. Jeg har så vidt nevnt litt om kurset og tatt frem litt eksempler av det kurset inneholder, men det er fortsatt mye mye mer å lære. Etter hver del av kurset får man i oppgave å utføre en aktivitet knyttet til det du nettopp lærte. Jeg utførte flere av de ulike aktivitetene etter hver del av kurset, noe jeg virkelig fikk utbytte av. Det var aktiviteter med spørsmål til delene, med både svaralternativer og andre former. Disse aktivitetene satt i gang hjernen min til å fysisk utføre det jeg nettopp hadde lært. Dette gjorde det både morsomt og lærerikt. Det og først få det forklart, så vist og deretter måtte tenke og utføre det selv var ekstremt lærerrikt og effektivt. Jeg anbefaler derfor dette kurset på det sterkeste! Det er spennende, effektivt og også helt gratis! Prøv å skaff deg høyre digital kompetanse du også, og prøv kurset her.

Kilder:

https://coursebuilder.withgoogle.com/sample/course